LÆREDIMENSJONEN

Læredimensjon innenfor buddhismen dreier seg om Buddhas lære, og kan derfor ses i sammenheng med fortellingsdimensjonen. Munker er også sentrale i læredimensjonen, og i munkenes møte med lekfolk kan dette knyttes opp mot den sosiale dimensjonen. I tillegg er det også spor av den etiske dimensjonen gjennom den åttedelte veien.

Før Buddha gikk inn i Nirvana hadde han holdt en tale i Hjorteparken like ved byen Benares, hvor han presenterte de fire edle sannhetene. Disse var basert på Buddhas egne selvstendige tanker og ga en grunnleggende filosofisk analyse av virkeligheten. Det faktum at egen tanke lå bak analysen, brøt med hinduismens tanke, ettersom analysen ikke hadde bakgrunn i åpenbaringer fra gudene. Den buddhistiske lære er universell og betyr at den gjelder for alle mennesker. En viktig del av Buddhas lære er også "de tre juvelene" hvor man sier:

- Jeg tar min tilflukt til Buddha.

- Jeg tar min tilflukt til læren.

- Jeg tar min tilflukt til fellesskapet.

Vi vil nå ta utgangspunkt i de fire sannhetene og se nærmere på dem.

Visste du?

Buddhistene har en grunnfestet forestilling om at man gjenfødes i et kretsløp, også kalt samsara. Hva man blir gjenfødt som avhenger av handlingene dine, hvor god karma du har.

De fire edle sannhetene

Sannheten om utilfredsheten

Denne sannheten dreier seg om at det ikke er mulig å leve uten å oppleve utilfredshet. Bakgrunnen for dette lå i at Buddha så at livet var preget av stadige endringer, og at disse ofte innebar lidelse slik som alderdom, sykdom og død. Å jage etter lykke ville derimot ikke være noen løsning, ettersom ingen lykke er varig og uforanderlig.

Sannheten om utilfredshetens opprør

Den tredje sannheten handler om hva Buddha sier om å bringe utilfredsheten til opphør. Dette er mulig gjennom at mennesket slutter å begjære. Da oppnås nirvana, som er en tilstand fri for begjær eller utilfredshet. Nirvana er ikke et sted, og kan ikke skildres gjennom menneskelig terminologi.

Sannheten om utilfredshetens opphav

Den andre dimensjonen dreier seg om bakgrunnen for denne utilfredsheten Buddha beskriver i den første sannheten. Han kom fram til at den springer ut fra det bergjæret som alle mennesker drives av. Begjæret etter nytelser, rikdom og makt, men i tillegg begjæret etter meninger og ideologier. Buddha mente det var dette begjæret som bidro til utilfredshet og at lå bak alle problemer og konflikter i verden. Han sammenfattet begjæret med tanken om at det hadde utspring i tre holdninger: uvitenhet, grådighet og hat.

Den åttedelte veien

Den åttedelte veien er Buddha sin oppskrift på å oppnå nirvana, og fremstilles ofte som et hjul med åtte eiker. Dette skal symbolisere at alle delene skal praktiseres hele tiden. Ofte blir de åtte leddene delt inn i tre kategorier: innsikt, moral og meditasjon.

Den åttedelte veien:

Rett forståelse
Rett vilje
Rett tale
Rett handling
Rett levemåte
Rett anstrengelse
Rett oppmerksomhet
Rett konsentrasjon

A - Rett insikt

C - Rett meditasjon

B - Rett moral

Buddhismens hovedretninger

Buddhismen har to hovedretninger, og bakgrunnen for dette ligger i et rådsmøte omtrent hundre år etter Buddhas død. Tidligere hadde religionen vært å regne som en enhet, men munkene ble etter hvert uenige i hvordan reglene i disiplinkurven skulle praktiseres. Buddha hadde tidligere sagt at munkene skulle holde på de viktigste reglene, men noen mindre viktige regler kunne endres. Dette brukte enkelte munker som argument da de ønsket å lempe noen av reglene. Resultatet ble en splittelse mellom de yngste og de eldste, hvor sistnevnte ikke ønsket å endre noen av reglene.

Theravada - de eldstes lære

Denne retningen har fokusert på Buddhas og de første munkenes lære. De ser på Buddha som en læremester, men også et forbilde som kan vise hvordan man oppnår nirvana. I tillegg er også arhaten et forbilde, som er tittelen på en person fra det punktet vedkommende har nådd oppvåkningen og frem til personens død. I følge denne retningen er det svært krevende å nå nirvana, og derfor er det kun munker som kan bli frelst.

Mahayana - den store vognen

Den andre retningen som oppsto på grunn av splittelsen, var mahayana. Denne retningen har fokusert på å gjøre det mulig for flest mulig å oppnå nirvana. Dermed er ikke reglene for munker og nonner like strenge som theravada. I tillegg har mahayana lagt vekt på andre tekster, blant annet Lotus-sutraen, som skal være Buddhas siste tale. Læren om bodhisattvaene er et særpreg innenfor mahayana. Dette dreier seg om at personer som har nådd oppvåkning, men som velger å hjelpe andre på sin vei til oppvåkning, til tross for at de selv kan gå inn i nirvana. En av de mest kjente bohisattvaene er Avalokitesvara, og i tibetansk buddhisme ser man Dalai Lama som en inkarnasjon av denne bodhisattvaen.