FORTELLINGSDIMENSJONEN

Fortellingsdimensjonen innenfor buddhismen vektlegger viktige skrifter, personer og fortellinger innenfor religionen. Det er ofte vanlig å se en sammenheng mellom fortellingsdimensjonen og læredimensjonen, i tillegg til den rituelle dimensjonen.

Buddhas liv:

Siddharta Gautama er en sentral person i buddhismen, og er navnet på stifteren av religionen. Ordet buddha betyr "den oppvåknete" og ble brukt om Siddharta etter at han hadde sitt gjennombrudd og kom fram til de fire edle sannhetene. I følge buddhistisk tradisjon var han en fyrstesønn og som ung levde han et overdådig liv, hvor han var skjermet for omverdenen og lidelser.

Da Siddharta var 16 år gammel giftet han seg med Yasodhara, og 13 år senere fikk de en sønn, Rahula. Under en tur i i vognen sin i parken ble Siddharta oppmerksom på lidelsene rundt han, og i løpet av få dager forstod han at sykdom og død kan ramme alle mennesker. Dette fikk ham til å revurdere spørsmålene sine om hvordan verden hang sammen. Den fjerde dagen han var ute på tur i vognen sin, møtte han en asket som virket tilsynelatende fredfull. En asket vil si én som lever i askese, som betyr at man forsaker sanselige gleder gjennom avholdenhet fra nytelsesmidler, mat, søvn, seksuell aktivitet mm. Tanken er at man skal trene opp viljen. Siddharta ønsket selv å oppleve denne freden, og spørsmålene han stilte seg gjorde at han bestemte seg for å dra hjemmefra. Han fikk undervisning i askese, men han opplevde ikke fred i sinnet. Dermed lagde han sin egen gruppe med fem disipler som var enige om radikal askese, hvor han nesten sultet seg til døde. Heller ikke denne askesen ga han fred i sinnet, og det var da han fant den gylne middelvei, som innebar å leve en plass mellom askese og rikdom.

Oppvåkningen:

Da Siddharta bestemte seg for å følge den gyldne middelvei, dro han for å meditere under et tre. Demonen Mara ønsket å hindre han i dette, men Siddharta tok jorda til vitne mot Mara ved å berøre alle fingrene på høyre hånd, noe som ofte blir gjenskapt i buddhistisk kunst. Altså ser man tilknytning til den estetiske dimensjonen. Etter en lang periode med meditasjon fikk han et gjennombrudd og innsikt i grunnfestede forhold:

Siddharta husket alle sine tidligere liv.
Hva som er god og dårlig karma, og den karmiske sammenhengen mellom ett liv og det neste.
Han forstod de fire edle sannehetene og var derfor blitt en "oppvåknet".

Etter oppvåkningen startet Buddha å fortelle om den innsikten han hadde oppnådd. Han oppsøkte de tidligere disiplene sine, og de neste 45 årene reiste Buddha rundt i India og underviste. Undervisningen hans fikk mange tilhengere, både munker og nonner, og foregikk ofte som samtaleundervisning, med mulighet for spørsmål. Da han hadde formidlet alt han kunne dele med disiplene sine for at de også skulle nå oppvåkning, oppfordret han alle disiplene sine til å gjøre alt de kunne på å nå nirvana. Etter dette sovnet han inn og gikk selv inn nirvana.

Hellige skrifter:

Etter Buddhas død samlet 500 munker seg til et rådsmøte for å gjennomgå Buddhas lære og på den måten forsikre seg om at de husket og forstod den likt. Alle tekstene som ble skrevet ned, skal i følge buddhistisk tradisjon ha blitt samlet til Tripitaka, som betyr "de tre kurvene". Disse består av tre samlinger med tekster, organisert etter innhold og karakter. Den første kurven, disiplinkurven, handler om disiplinen som gjelder for klosterlivet. Den andre, samtalekurven, består av Buddhas lære i form av hans taler og samtaler. Den siste inneholder lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner. Tripitaka finnes i tre språk: pali, sanskrit og kinesisk. Alle utgavene regnes som autoritative. Praktiseringen av Buddhas lære blir derimot tolket forskjellig slik man forstår ut ifra læredimensjonen.