
Opplevelsesdimensjonen
Opplevelsesdimensjonen er ikke et konkret punkt innenfor buddhismen, men fremstår som et resultat av de andre dimensjonene. Dette vises både individuelt og i fellesskap.
Opplevelser tilknyttet de ulike dimensjonene
Ut ifra Buddhas lære og de fire edle sannheter i læredimensjonen, kan man gjennom sannheten om utilfredsheten oppleve utilfredshet. Med denne utilfredsheten kommer følelser som begjær, sinne og hat, som kan ha en destruktiv virkning på oss. Videre kan man oppleve tilfredshet gjennom ritualene, slik som meditasjon og pilegrimsferder, i den rituelle dimensjonen.
Opplevelsen av fellesskap i den sosiale dimensjon kan også skape positive følelser. Dersom man ordineres til munk eller nonne vil man føle på et fellesskap fylt med mening. Mange vil også finne glede i den materielle og estetiske dimensjonen, gjennom kunsten, musikk og praktfulle templer.
Det som likevel er svært essensielt å merke seg er at buddhismen ser på følelser og opplevelser som negativt, på grunn av dette binder oss til det verdslige. Negative følelser, slik som begjær og bitterhet fører til dårlig karma, noe som i seg selv forsterker utilfredsheten. De positive følelsene, blant annet glede og lykke over for eksempel den estetiske dimensjonen, oppfattes også som negativt ettersom dette binder buddhisten til samsara gjennom livstørst.
Derfor er målet for en buddhist å få kontroll og frigjøre seg fra å bli styrt av følelsene. Dette finner man også i læredimensjonen hvor buddhisten prøver å nå nirvana etter man har nådd oppvåkning, hvor man går inn i tilstand preget av harmoni og enhet. Det betyr at tlifredshet ikke er et resultat av positive følelser, men av å være fri fra utilfredshet, slik man finner i nirvana.